Kristine riis kjæreste

Kristine Riis






➡ ♥♥♥ Link: Kristine riis kjæreste



➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Wendy1983

De forsøker å slå to fluer i en smekk ved å underholde seg selv og sine eventuelle lyttere på en og samme tid. Hvilke bøker er de mest spennende akkurat nå? Den lå midt på bordet, og jeg skjønner ikke hvordan han klarte det.


kristine riis kjæreste

Han ligger lagret på tørris i huset Trygve fikk bygget ved foten av Rocky Mountains. Send inn til lr nrk. De 33 historiene blir fremført av Lena Kristin Ellingsen, Ine Marie Wilmann, Benjamin Helstad, Bartek Kaminski og Jan Gunnar Røise.


kristine riis kjæreste

Kristine Riis - Men, nei, han spiller jo på det andre laget, og det er en liten ulempe. Bloggen skal selvfølgelig bli oppdatert, men bortsett fra det - så logger jeg av!


kristine riis kjæreste

Siden november har den tidligere P3-profilen fra «Drillpikene» og «P3-morgen» vært tilbake i Norge og spilt inn sketsjer til den nye sesongen av , som sendes lørdager. Det skjer etter to og et halvt års opphold i Stockholm på grunn av. De to møttes da de spilte i. Før det var hun sammen med Aleksander Schau i sju år. Det sitter kanskje noen rett ved siden av deg. Sånn har det i hvert fall vært for meg, fastslår komikeren. Med bilder av sine mannlige kolleger foran seg, tar Riis en rask vurdering av dem som potensielle kjæresteemner: Martin Beyer-Olsen: — Vi har kjent hverandre veldig lenge. Vi har vært på innspilling sammen flere ganger før, og vi har kysset på innspilling før — fordi det stod i manus, altså — og vi har spilt forlovet og hele pakken! Men jeg kjenner ham så godt, han er så «kompis» for meg at det hadde vært litt som å bli sammen med en i familien. Og det går jo ikke og er vel ikke lov heller, så vidt jeg vet. Dessuten har han jo dame også, og det er òg litt i veien. Christian Mikkelsen: — Christian er utrolig sjarmerende, morsom og snill. Og så er han veldig klumsete: Han er en sånn som snubler i ledninger og velter kopper. Han klarte å ripe opp iPhonen min på opptak. Den lå midt på bordet, og jeg skjønner ikke hvordan han klarte det. Men han er bare 24 år. Jeg begynner å få litt grått hår, så hvis han bare vil spille Playstation og snakke om hvor kult det skal bli på Øya-festivalen, tror jeg at jeg hadde følt meg veldig gammel, og det vil jeg helst ikke. Robert Stoltenberg: — Robert, ja. Han er på én måte drømmemannen: Kjempekjekk, veldig morsom, utrolig hyggelig og sympatisk. Han er så sympatisk at man nesten ikke tror det er sant. Men, nei, han spiller jo på det andre laget, og det er en liten ulempe. Han har også et hav av karakterer inne i seg, og man kan jo risikere at Narvestad dukker opp når vi har ferie, og det kan jeg se for meg er litt slitsomt. Det er bare synd hun ikke er mann — eller at jeg er mann. Det hadde vært jæ… perfekt nå, egentlig. For vi kan prate om alt, og gjør det ganske mye. Og hun er alltid så blid og ser bra ut. Hun har veldig mange gode egenskaper. Vi pleier å skrape skrapelodd og drikke kaffe sammen noen ganger i uka i kantinen, og det er en sånn koselig ting du kan gjøre med en kjæreste, innvender Riis og legger leende til: — Men det er heldigvis flere tusen mennesker som jobber her. Men jeg har ikke så mye tid. Jeg liker at de er morsomme og at vi kan le sammen. Om en fyr gjør noe som man åpenbart har lyst til å tulle med, og man ikke kan gjøre det fordi de blir snurt. Da tenker jeg «Huff, dette blir litt vanskelig». Liker morsomme menn Riis er likevel usikker på om hun går etter en bestemt type. Da er man ikke så bevisst på hva man velger. Han var den første ordentlige kjæresten min og var veldig snill og morsom. Jeg høres ut som en 6-åring som skal beskrive hesten sin. Jeg setter pris på at de er litt gærne, men ikke for gærne! Vi var på jobb hele tiden, og han bodde ikke i Oslo. Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men jeg husker jeg hilste på ham første gangen, for han var den eneste jeg ikke visste hvem var på settet av «Nissene». Jeg var, og er, veldig fan av en svensk skuespiller og komiker som heter , og jeg spurte om han visste hvem det var. Og så husker jeg han neste gang og hadde kjøpt boken hennes til meg. Det var en liten stjerne i boka. Den midjen på 180 centimeter, den må ha slått an. Det bare høres så morsomt ut når man sier det sånn. Det er litt som å selge huset sitt for å gjøre noe helt usikkert. Når du har jobb et år av gangen på Sveriges Radio, går du ikke rundt og er livredd. Men helt i startet hadde jeg litt begynnende magesår, sier hun og legger raskt til: — Nei, da. Men jeg syntes det var uvant og skummelt. Og jeg skal ikke underslå at i starten da jeg hadde fri i Stockholm, var det ikke gøy. Alle trodde det var så digg å ha fri, og det er jo digg i starten å gå rundt i Gamla Stan og kjøpe suvenirer, men så er det grenser for hvor mange små Dalahester du kan kjøpe deg. Det var ikke den perioden i livet mitt med mest selvtillit, da jeg daglig hadde valget mellom å være inne hele dagen i joggebukse, eller å gå meg en tur. Men det var bra å være gjennom det også, tror jeg. Gal av nattjobbing Riis fikk tidlig beskjed om at det ville ta tid å få venner i Stockholm. Alle jeg traff sa at det tar i hvert fall ett år. Det er jo ikke det beste du kan høre når du akkurat har kommet dit, men de hadde for så vidt rett. De gode vennene kom litt etter hvert. Etter hvert fikk hun også jobb i nattprogrammet i Sveriges Radio P3 og P4, hvor hun gikk i turnus med sending fra midnatt til 04. Jeg jobbet sju netter på rad, og de to siste nettene der tenker man bare «dette går ikke». Hjernen fungerer dårligere om natta, så man hadde kanskje vært litt mer slagferdig om de sendingene hadde vært klokken to på dagen. Men P3 og P4 har ganske mange lyttere, så du kunne ikke bare vase deg gjennom det. Det var et annerledes liv, forteller Riis. Og så skal man komme seg og kanskje finne på noe på dagen, og om jeg gjorde for mye av det, hadde jeg ikke noe energi igjen til natten. Jeg kunne sikkert ha lagt mer om, men det var vanskelig. Jeg har jobbet en del i radio før, men måtte til Stockholm før jeg fant ut at det sitter veldig mye identitet i hvordan man prater. Det var bevisst at jeg beholdt meg selv, men jeg gjorde meg så svenskvennlig som mulig. Men jeg måtte skrive på svensk i alle mailer og overleveringer. Det var det verste jeg visste — når jeg satt halv fire på natten og fikk røde streker under ordene. Like fullt var det mange i Stockholm som ikke forstod Kristines svorsk. I starten da jeg flyttet dit, var det sånn at om jeg sa hei på norsk, svarte de meg på engelsk i butikkene. I de verste tilfellene opplevde jeg å prate engelsk på fest med jevnaldrende. Da tenkte jeg «Kan jeg ikke bare få mine egne venner hit nå! Man føler seg så dum når man snakker engelsk med svensker, sier hun. Om du sier noe som er litt teit, er det kanskje bare et par stykker som tenker at du ikke er så smart. Men det visuelle gjør et helt annet inntrykk på folk, understreker hun. Jeg kan plutselig se at jeg får froskehake når jeg snur meg, men det er ofte bare jeg som har sett det. Så sitter man og skal evaluere det humoristiske, og jeg har bare lyst til å rekke opp hånda og si «Men hva med den dobbelthaken min? Er det det, er det verdt hva som helst!